Vendor lock-in.. eller lock-out?

Vendor lock-in.. eller lock-out?

Mange har til tider følt seg innelåst hos IT avdelingen eller til en eller flere IT-leverandører. Og mange ser på skytjenester som redningen – med frihet til å velge fritt mellom et stort utvalg av tjenester, uten langvarige bindinger til leverandøren. Men får man virkelig det? Hvor enkelt er det å skifte leverandør, flytte sine data fra en tjeneste til en annen og hvor stor kundemakt har du egentlig i skyen?

Leverandør-bindinger er i seg selv ikke noe nytt i IT bransjen. De veivalg man tar innen teknologi og programvare gir ofte langvarige bindinger til leverandøren. Med løpende kostnader til drift, vedlikehold og videreutvikling.

Nettskyen virker som et attraktiv og fleksibelt alternativ. Lave innstegskostnader, korte bindinger, enkle tjenesteavtaler.

Men hva skjer etter at jeg har lagt alle bedriftens brukere, systemer og data i nettskyen – og skyleverandøren endrer vilkårene sine? Den kan være prisøkninger, endringer i bruksvilkår eller avvikling av tjenester. Det er ikke lenge siden en av de største leverandørene økte skyprisene sine med 25% over natten.

Hvilken forhandlingsmakt har man, og hvor enkelt er det å bytte dersom leverandøren ikke leverer eller kommer med urimelige vilkårsendringer? Utfordringene er ofte mer praktisk enn juridisk. Det å foreta et raskt leverandørbytte på et system som er innarbeidet i virksomheten er tilnærmet umulig. Enda vanskeligere er det når man har lagt alle eggene i samme kurv (les:skytjeneste), det være seg brukere, programvare og data.

I dag er det enkelt å migrere inn til skyen, men ikke like enkelt å migrere ut. Migrering av servere fra en driftsleverandør til en annen fremstår som en lek i forhold til å konvertere fra en skytjeneste til en annen. Og kan jeg beholde den gamle skytjenesten for arkiv/oppslagsformål, etter at jeg har byttet skyleverandør? Er det i det hele tatt mulig og hva er i så fall prisen?

Offentlige skytjenester har mange av de samme egenskapene som offentlig transport. Tog og buss koster ofte mindre og man unngår privatbilens kapitalutgifter, dyre forsikringer og verkstedregninger. Samtidig er man helt og holdent på leverandørens premisser, prisgitt at «toget går til avtalt tid» og at ruten består.

Markedskreftene fungerer slik at leverandører vil søke å skape kundebindinger og monopol. Man kan velge å ikke forlenge vedlikeholdsavtaler på programvare, men hvordan er det med skytjenester?

Når du kjører programvare i din «private sky» må du fortsatt forholde deg til lisensregler og bruksrettigheter. Men du motstride urimelige endringer i lisensregler og du kan forhandle om prisøkninger. Og du unngår at bedriftens brukerkontoer og forretningsdata blir holdt som gissel. Du beholder kontroll med plattformen og hvor dataene er lagret.

På samme måte som at privatbilen vil bestå, tror jeg bedriftene fortsatt vil ha behov for egne servere og datakraft, Jeg vil ha et balansert styrkeforhold til mine leverandører. Offentlig sky for standardiserte tjenester, privat sky for mer krevende og kritiske forretningstjenester.

Hybridsky. Ja takk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *